Legionella katastrofen i Østfold er en av de største krisesituasjonene norske kommuner har håndtert de seneste årene. I jobben med å kartlegge utbruddene og beslutte tiltak, har Geodata vært en viktig aktør.
Ved katastrofer er tiden en kritisk faktor. Samtidig er det mange og kompliserte spørsmål som må besvares; hvor mange er smittet, hvor har de smittede oppholdt seg og hva er de mest sannsynlige smittekildene? Desto rasker disse og andre spørsmål besvares og kartlegges, jo raskere får man kontroll over situasjonen.
Både helsesjefen i Sarpsborg, Øivind Werner Johansen og kommuneoverlegen i Fredrikstad, Svein Rønsen fremholder gode beredskapsplaner og etablerte samarbeidsrutiner som avgjørende for den gode krisehåndteringen i forbindelse med Legionella-smitten i Østfold.
God kjennskap til GIS
– I planene våre har programvaren fra Geodata (GIS) hatt en sentral plassering. Det ville vært en umulig oppgave å håndtere og deretter å analysere slike store datamengder på andre måter, sier Svein Rønsen. Blant dataene Johansen og Rønsen måtte samle inn og analysere var:
- De smittedes bosted
- De smittedes bevegelser i hele smitteperioden
- Kjøletårn og andre mulige smittekilders beliggenhet
- Smittespredning basert på vind og værforhold.
I krisesituasjoner som dette er enhetlig og faktabasert kommunikasjon med alle involverte avgjørende.
Unik visualisering og analyse
–I arbeidet var GIS nyttig fordi digitale kart fremstiller store mengder data enkelt og oversiktlig, noe som er avgjørende for selve analysen. Gjennom bruk av GIS har vi klart å fremstille informasjonen på en tydeligere måte, forklarer Johansen.
– Det er svært store datamengder man må forholde seg til. Den visualiseringen som er mulig i et digitalt kart er unik og gir utvilsomt stor nytte i de mange beslutningsprosessene, sier Rønsen.
Bevisst satsning
De to erfarne sykdomsbekjemperne er glad de to kommunene har gjort viktige ressurser innen samfunnsmedisin og helsevern tilgjengelig. De to påpeker at utgangpunktet i spesielt små kommuner ikke er like positivt. Rønsen og Johansen råder små kommuner til å bygge opp et godt samfunnsmedisinsk miljø – gjerne basert på samarbeid mellom to eller flere kommuner.
– For oss var det viktig at vi hadde utarbeidet planer. Det ga gode retningslinjer gjennom hele hendelsesforløpet, avslutter Rønsen.
Uunnværlig
Også avdelingsdirektør for smittevern ved Nasjonalt folkehelseinstitutt, Preben Aavitsland, har hatt stor nytte av GIS i kampen mot legionella-smitten i Østfold. Etter Folkehelseinstituttets erfaringer med GIS i Østfold vil han ytterligere styrke beredskapsteamets GIS-kompetanse.
- Ved hjelp av GIS kan vi raskt analysere store datamengder, totalbildet blir tydelig og resultatene er enkle å tolke, forteller Aavitsland som nå betegner verktøyet som uunnværlig i tilsvarende situasjoner i fremtiden.
Han mener GIS vil kunne få en sentral rolle på alle områder hvor geografi er relevant for å finne sykdomsårsaker.