Kort fortalt legges forekomsten av Methicillin-Resistente Staphylococcus aureus (MRSA) inn i et geografisk informasjonssystem (GIS) som gjør det mulig å se og å forstå dataene bedre enn tidligere.
Kunnskap er viktig for etter hvert som bruken av antibiotika har tiltatt, har bakterienes motstandsdyktighet (resistens) blitt et stadig større problem ved at vanlige antibiotiske midler ikke lenger er virksomme. Gule stafylokokker eller Staphylococcus aureus er eksempel på en bakterie hvor forekomsten av resistens er økende, disse bakteriene kalles for methicillin-resistente Staphylococcus aureus (MRSA).
Smittet, men ikke syk
Bakterien forårsaker ikke nødvendigvis sykdom, men en person kan likevel være bærer av bakterien. MRSA trives på steder som i nesevinge, hals, arr og lignende. Man kan altså leve et helt normalt liv, uvitende om å være bærer av bakterien, men i enkelte tilfeller utvikles det en infeksjon (i sår, lunger, urinveier, blodbane eller annet). Noen ganger kan det være en alvorlig infeksjon, mens det andre ganger kan gå over av seg selv. Det er begrenset tilgang på virksomme medikamenter, og nettopp det utgjør hovedtrusselen ved infeksjoner med MRSA.
MRSA er tradisjonelt forbundet med spredning i sykehus, men siden 1990-tallet har man sett en global spredning av MRSA-bakterier utenfor sykehusene. Slike community-aquired MRSA (CA-MRSA) er vanskeligere å holde kontroll på og oversikt over enn de som oppdages på sykehuset. Dette henger sammen med at forflytning, personkontakter, møtesteder og lignende hos ikke-hospitaliserte personer er langt mer uforutsigbar og kompleks enn spredning i sykehus. I og med at mange smittebærere er friske, virker det ikke som et stort problem at MRSA sprer seg utenfor sykehus. Faren er imidlertid at det på denne måten dannes reservoarer for smitte utenfor sykehusene.
Overvåking
I all overvåkning er informasjon om tid, sted og person viktig. I denne sammenhengen er også informasjon om bakteriens egenskaper viktig. Ved EpiGen på Akershus universitetssykehus utføres molekylærbiologiske undersøkelser for å bestemme hvilken stamme eller klon den enkelte MRSA tilhører. Dette er et regionalt arbeid som omfatter hele tidligere Helse Øst (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland).
Med ArcGIS desktop kan Akershus universitetssykehus knytte denne informasjonen sammen med tids-, steds- og persondata, slik at man får oversikt over alle aspektene i ett bilde/video.
- Det betyr at vi kan følge utviklingen av bakteriene i de ulike stammene. På den måten får vi bedre oversikt og bedre forutsetninger til å forebygge og behandle på en mer hensiktsmessig måte, sier avdelingsleder Christine Tvedt ved Akershus universitetssykehus.
GIS-løsningen åpner for at det også kan legges inn annen relevant informasjon som gjør det enda enklere å unngå uønskede situasjoner som opphopninger av resistente bakterier. Det kan være risikofaktorer som hvor (arbeidsplasser, helsestudioer, gårdsbruk/stall) og hva slags antibiotika pasientene eventuelt er behandlet med tidligere.
Verdien øker
- Nedlasting av risikofaktorer i databasen gir oss mulighet til å ta i bruk metoder for geografisk statistikk, og målet er at vi kan bli enda bedre på å forebygge spredning av MRSA. Oversikt og kunnskap er avgjørende for å kunne gjøre en god jobb med å håndtere for eksempel utbrudd på institusjoner utenfor sykehuset, sier Tvedt.
Etter hvert som informasjonen i databasen vokser, vokser også nytteverdien. Da blir den historiske statistikken nyttig for å kunne gjøre risikovurderinger av ulike miljøer, hvordan bakterien utvikler seg og hva som kan gjøre for å hindre ytterligere spredning.